rain_facesEn utbredt tanke er at dess mer  beslutninger er frakoblet følelsene dess bedre vil beslutningene være. Kunnskap som er kvantifiserbar, målbar og dermed mer objektiv, regnes som bedre å støtte seg til enn mer følelsesmessig og erfaringsbasert kunnskap. Den negative rangering av følelsene i forhold til den mer kjølige og distanserte fornuften, skyldes ofte at følelser oppfattes som negativt forstyrrende, noe som gjør beslutninger irrasjonelle. For å unngå dette må fornuften nøytralisere og distansere seg fra følelsene. En mer nøytral og distansert holdning til saken vil være målet. Likevel, ledere som bare vurder problemer og konflikter ut fra fornuft og rasjonell logikk, vil med stor sannsynlighet komme til å feile. Dette skyldes at mellommenneskelige relasjoner i større grad enn vi tror, styres av andre faktorer en fornuft og logiske prinsipper.

Den utbredte mistanken til følelsenes rolle i en beslutningsprosess er på ingen måte ny. Frykten for følelsenes ødeleggende kraft finnes like fra antikken til vår egen tid. Dette er noe den amerikanske filosofen Martha Nussbaum har poengtert i flere av sine bøker. At følelser er tvetydige og kan representere en «løs kanon på dekk» er det likevel ikke tvil om. Svaret på denne tvetydigheten er likevel ikke å overse følelsene, men tvert om bedre forstå deres betydning og rolle i godt lederskap.

Følelser davinciEt lite, men vesentlig element knyttet til følelsenes plass og funksjon i viktige beslutningsprosesser, finner vi i min egen bok Klokt lederskap fra 2009. I denne boken fremheves betydningen av praktisk visdommen eller klokskap.  Den kloke leder må være sansemessig nærværende i den aktuelle situasjon. Selv med stor kunnskap vil en likevel  kunne handle feil, dersom en ikke er seg bevisst nyansene i det som skjer. Ser en i en hver situasjon bare det en alltid har sett, vil en bruke de samme prosedyrer og metoder en alltid har brukt. Selv om alt da gjøres riktig, så blir likevel det meste galt.

uten navnKunnskap må altså kombineres med situasjonsbevissthet for å gjøre de nødvendige justeringer eller endringer i forhold til det ukjente eller overraskende i hendelsen. Det er i dette vekselspillet der tidligere kunnskap tilpasses de aktuelle utfordringene, at følelser spiller en avgjørende rolle. Til dette kreves mer enn rasjonell logikk, fornuft og teoretisk kunnskap. Det kognitive og følelsesmessige må spille samen for at en skal kunne danne seg et best mulig beslutningsgrunnlag. Den kjente økonomen Adam Smith fremhever dette samspillet i sin beskrivelse av den kloke og innsiktsfull statsleder. Det beste lederskap muliggjøres der «et godt hode kombineres med et godt hjerte», sier han i en av sine første bøker, A Theory of Moral Sentiments fra 1759.

Svært rasjonelle beslutninger kan altså ende opp med å bli irrasjonelle og irrelevante i all sin nøkternhet. Fornuften er begrenset og trenger hjelp fra følelsene. Følelsene er reseptorer for det som ikke lar seg innordne under objektiv kunnskap, men som likevel har stor betydning i den pågående prosessen. Her er jeg altså på linje med Adam Smith. Et klokt lederskap forener fornuft og følelser, et godt hode med et varmt hjerte.

smith_moral