Det nærmer seg påske. En tid for ettertanke.  En tid der livet og gleden overraskende nok tar siste stikk i møte med sorg, lidelse og død. Påskemorgen, ledsaget av Kristi oppstandelse, gir fremtid og håp. At livet kan fornyes gjennom smerte, at nederlag kan snus til seier, ja, at livet kan vinne over døden, tilhører livets dypeste visdom. En flik av denne visdommen kan gi fornyet innsikt i smertefulle erfaringers betydning i livet. Det er det vi skal se noe nærmere på.

Den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer (1900-2002) sier i sitt monumentale verk Sannhet og Metode fra 1960, at en hver erfaring som bærer sitt navn med rette, alltid vil være en negativ erfaring, altså en erfaring der forventinger ikke blir innfridd. Skal erfaringen ha noen positiv endringskraft i livet, så må den bryte med eller forpurre forventningene. Påstanden provoserer. Det finnes da mange gode erfaringene i livet som har endrende kraft?

Selv om jeg altså er tvilende til Gadamers påstand, vil jeg likevel forsøke å gå med han et stykke på vei. Spørsmålet er: Hva er en erfaring og hvorfor knytter Gadamer erfaringer med positivt utfall til negative opplevelser?

Hans-Georg Gadamer

Det engelske ordet for erfaring, experience, kommer fra latinske perire, et ord som har  greske røtter. Begge språk knyttet erfaringsbegrepet til det å gå gjennom noe krevende eller bli utsatt for noe vanskelig. Dette er den bokstavelige betydningen av ordet, noe som også igjefinnes i norsk språk. Vi kan si om et menneske at det har gått gjennom mye. Underforstått, her er et menneske som har erfart mye vondt og vanskelig. At ordet erfaren og ekspert tilhører samme ordstammen, er derfor ikke overraskende. Prøving og feiling har gitt eksperten en innsikt som overgår de fleste, altså de som ikke har gått gjennom det samme.

På en overraskende måte viser denne lille språklige omveien at Gadamer langt på vei har sine ord i behold. Han har rett i at erfaring i bokstavelig forstand er knyttet til prøvelser og vanskeligheter. Men hva så? Hvordan kan det negative tenkes å avføde noe positivt?

Her følger jeg den amerikanske statsviteren Leslie P. Thiele, som hevder at den viktigste positive innsikten negative erfaringer gir, er forståelsen av livets uforutsigbarhet og menneskets sårbarhet. Livet kan  ikke detaljplanlegges. Vi vil alltid være feilende mennesker som aldri helt får kontroll på livet. Denne smertefulle innsikten er gull verdt, sier Thiele. Det verdifulle er det som koster oss dyrt, dyrkjøpte erfaringer er blant slike ting. I livets skole vil disse berøre oss dypere enn det vi får billig eller uten omkostninger. Ordet billig speiler det som mangler kvalitet og tyngde. Det billige er noe vi lett kaster fra oss siden det verken berører eller forandrer.

Det at alt går etter planen, det at våre forventninger blir innfridd til punkt og prikker, kan nok oppleves behagelige, men de endrer oss ikke noe særlig. Mennesker som skyr å feile, som ikke vil ta noen risiko, som smyge seg unna alle situasjoner som gjør vondt, vil til tross for dette positive siktemålet, fort bli ganske så arrogante og overflatiske. De vil heller ikke ha særlig forståelse for dem som mislykkes eller som satser og utsetter seg for risiko uten å få det til.

Igjen, det virker som Gadamer har et stadig bedre poeng. Mennesker som styrer unna alt vanskelig, vil mangle noe som den erfarne med tunge tak bærer med seg. Mennesker som har erfart livets skyggesider, kan overraskende nok vise større positivitet, dypere glede og mer ektefølt takknemlighet enn de der det meste har gått på skinner. Medgangsmennesker kan lett bli kravstore, egenrådige og arrogante. Mennesker som har erfart mye motgang, kan, men heller ikke her er det noen automatikk, kan  utvikle menneskelige kvaliteter langt utom det vanlige.

Hmmm, jeg tror Gadamer har mer rett enn jeg først trodde. Noe å tenke videre på inn mot påskehøytiden.

God påske, når den tid kommer!